Viktigheten av sykepleiere i omsorgen for kreftpasienter
Tilleggsutdanning
Funksjonene til sykepleiere med høyere tilleggsutdanning, som for eksempel en Grand Master i onkologisk sykepleie,varierer fra intensiv omsorg etter benmargstransplantasjon til samfunnsrettet screening, påvisning og forebygging av kreft.
Den følgende artikkelen handler om rollen til sykepleieren innen onkologi, som fokuserer på pasientvurdering, behandling av symptomer og mulige bivirkninger.
For å illustrere viktigheten av helhetlig omsorg i denne sykdommen, tilbys eksempler relatert til rollen som onkologisk sykepleie.
Pasientvurdering
Onkologisykepleieren gjennomgår behandlingsplanen sammen med den medisinske fagpersonen som skal overvåke deres arbeid. De må være kjent med mulige komplikasjoner og uavhengig vurdere pasientens fysiske og emosjonelle tilstand.
Det er avgjørende å utføre en grundig medisinsk historie og fysisk undersøkelse. Onkologisykepleieren må være kjent med de generelle resultatene av relevante laboratorie-, patologi- og bildeundersøkelser.
Evnen til å kommunisere og oppnå pasientens forståelse av sykdommen og den foreslåtte behandlingen er avgjørende for å redusere angst og formulere en omsorgsplan. Nøye forberedelse av pasienten forbedrer etterlevelsen av behandlingsprogrammer og kan også påvirke resultatene.
En sykepleieomsorgsplan utvikles som svar på de identifiserte spesifikke behovene fra vurderingen. Som minimum fremmer denne planen forståelsen av terapimål, behandlingsprogrammer, mulige bivirkninger av terapien, fysisk og psykologisk forberedelse til terapi, samt fysisk og psykologisk komfort.
Koordinering av omsorg
Spesialiserte sykepleiere spiller en viktig rolle i koordineringen av de mange og komplekse teknologiene som brukes i dag for diagnose og behandling av sykdommen.
Dette omfatter direkte pasientomsorg, dokumentasjon av sykehistorie, deltakelse i terapi, symptomkontroll og organisering av henvisninger til andre medisinske fagpersoner som psykologer, ernæringsfysiologer osv. Informasjon om sykdommen og evnen til å formidle den til pasienten og deres pårørende, samt veiledning under diagnose, terapi og oppfølging, er avgjørende i rollen som onkologisk sykepleier.
Symptomhåndtering
Spesialiserte sykepleiere møter daglig utfordringen med å behandle de mange symptomene som oppstår som følge av onkologisk sykdom eller den tildelte behandlingen.
Klassifisere og hjelpe til med å evaluere symptomer, samt starte relevante tiltak. For eksempel vil subjektive og objektive data, inkludert informasjon om den siste kjemoterapi- eller strålebehandlingen og kunnskap om pasientens medisinske historie, veilede sykepleieren i å vurdere pasientens tilstand og behandling.
Kontrollen av disse symptomene har vært en prioritet i sykepleieforskningen. Flere studier har bidratt til å definere årsakene til ulike effekter, som for eksempel kvalme og oppkast, og utvikle verktøy for å måle forekomsten av angst og individuelle opplevelser knyttet til disse tegnene.
Støttende omsorg
Sykepleieomsorg bør planlegges for å bevare pasientens komfort, gi pasienten og deres pårørende informasjon om smertekontroll, lette tilgang til data om atferds- og fysiske tiltak, samt hjelpe dem med å utføre dem, forebygge og lindre bivirkninger av legemiddelbehandling. Til slutt bør sykepleieren også fremme pasientens etterlevelse av behandlingen og oppfølgingen som følger med.
Konklusjon
Når det gjelder sykepleie, er det noe som aldri vil endre seg. Sykepleiere lærer mange tekniske ferdigheter i løpet av karrieren sin og jobber i en verden som er sterkt rettet mot teknikk, men empati og forståelse vil alltid være avgjørende deler av deres arbeid.
